Solskinnsgolferen
Her følger avhandlingen Jostein, håper du har hatt en fin reise. :)
Kort om bakgrunnen for dommen for dere andre. Det som skjedde i Salora dommen var at Førelands videospillers fjernkontroll sluttet å fungere tre og et halvt år etter han haddde tatt spilleren i bruk. Dette gjorde at han bl.a. ikke kunne forhåndsprogrammere opptak. Det blir i dommen konkludert med at dette skyldes at en av de elektroniske komponentene i IR mottakeren (en IR mottaker inneholder et sted mellom 100 og 150 slike) var et mandagseksemplar, og således hadde en defekt på overtakelsestidspunktet. Høyesterett kom etter en drøftelse om hva man kan forvente av en videospiller til at dette utgjorde en mangel og at Føreland hadde krav på retting.
Så en litt mer detaljert redegjørelse for hvorfor en defekt glidelås ikke nødvendigvis er det samme som en defekt IR mottaker.
Først til den faktiske siden av saken, hvor spørsmålet er om det i det hele tatt foreligger en feil ved produktet.
I videspillersaken var det altså en IR mottaker som var defekt. Videospilleren hadde stått under Førelands tv, ute av sollys og godt ventilert. Den var ikke flyttet rundt på og Føreland hadde vært påpasselig med å trekke ut kontakten til spilleren når han var bortreist. Det er helt på det rene at komponentene i en IR mottaker ikke slites ved vanlig bruk, iallefall ikke innenfor et tidsrom på tre og et halvt år, som det var tale om i saken. En elektronisk komponent har vanligvis en svært mye lenger levetid enn dette. Det virker med andre ord ganske åpenbart at IR mottakeren var beheftet med en latent feil i en av de elektroniske komponentene. Allikevel anser HR det nødvendige å høre på flere vitner, og føler også behov for å presisere at det at leverandøren ikke har villet undersøke IR mottakeren nærmere fordi det er for kostbart, gjør at tvil om årsaken til svikten vil gå utover selger/leverandør.
Videre går HR inn på om det skal gjelde en særlig bevisbyrderegel til fordel for forbrukeren dersom en ting som skal vare vesentlig lenger enn 2 år går i stykker før det har gått 5 år. Forarbeidene til fbkjl. sier at "Hvis mangelen viser seg mens gjenstanden har vært i normal bruk, er det altså en sterk presumsjon for at mangel forelå ved risikoens overgang." Til dette sier HR at den ikke uttrykker en særlig bevisbyrderegel for selger, men at den "uttrykker en alminnelig erfaringssetning om faktiske forhold som må tilegges betydning ved bevisbedømmelsen". Det er altså IKKE slik at selger må bevise at det ikke forelå en mangel ved overtakelsestidspunktet, det kreves ikke "utenfor en vær rimelig tvil" som i strafferetten, det er kun i de tilfellene hvor det er en 50/50 mulighet for at det var en mangel ved produktet at selger får svi for at han eventuelt ikke klarer å påvise en at han solgte en mangelfri vare. Dersom det er 51 % sannsynlig at varen var mangelfri, så er den pr. definisjon etter gjeldende bevisregler mangelfri.
Det må etter min mening være ganske klart at det er vesentlige forskjeller mellom slitasjeutsettelsen av en IR mottaker og en glidelås på en golfbag. IR mottakeren er i utgangspunktet ikke utsatt for fysiske påkjenninger i det hele tatt, og når en slik plutselig ikke fungerer lenger, så er det et relativt sikkert tegn på at noe var i veien fra begynnelsen av. En glidelås på en golfbag er imidlertid en svært slitasjeutsatt del. Den brukes utendørs tildels i regnvær, det kan foreligge press på den ved fulle lommer støt og andre slag får den vel også hyppig. Nå vet jeg ikke på hvilken måte glidelåsen til O var ødelagt, men jeg anser det som atskillig mer sannsynlig at dette skyldtes et uhell ved støtskader eller ting som satt seg fast i glidelåsen og på den måten førte til større slitasje enn at det skyldtes en latent feil i konstruksjonen av selve glidelåsen.
Den faktiske siden av golfbagsaken er således slik at det sannsynligvis ikke forelå feil ved produktet på kjøpstidspunktet og at det derfor ikke kan påberopes noen feil.
Men forutsatt at det var en feil på glidelåsen som gjorde at den gikk i stykker. Nå sier ikke O nøyaktig hvor lenge han har hatt bagen, men det er iallefall lenger enn to år, så la oss si at han har hatt den i 2,5 år da. Er da den feilen ved glidelåsen som gjør at den går i stykker etter 2,5 år en feil som kan gjøres gjeldende som en kjøpsrettslig mangel?
HR uttrykker spørsmålet slik, "Spørsmålet er derfor om kravet til alminnelig god vare innebærer at" glidelåsen "skulle være funksjonsdyktig vel" to og et halvt år "etter leveringen av" bagen. "Avgjørende for så vidt er hvilken holdbarhet" O "hadde grunn til å forvente".
Det kan synes som om forumet her er ganske samstemte i at de mener at en glidelås på en golfbag bør vare atskillig lenger enn to og et halvt år, således er dette et tegn på at en normalforventning til kvaliteten på en glidelås tilsier at en latent feil i en glidelås som gjør at den går i stykker etter to og et halvt år er å regne som en kjøpsrettslig mangel.
Konklusjonen blir derfor følgende: Dersom man kan påvise at den ødelagte glidelåsen sluttet å funksjonere på grunn av en latent feil som forelå allerede på overtakelsestidspunktet, så er dette en mangel som kan kreves rettet av selger. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det er mest sannsynlig at den ødelagte glidelåsen skyldtes uheldig slitasje, og dette er ingen mangel som kan gjøres gjeldende mot selger.
Håper dette var klargjørende, dersom folk på et rettslig grunnlag mener å være uenig med meg i dette, så diskutere jeg det gjerne da kontraktsrett er pensum for meg på 3. avdeling og man lærer mye av å diskutere med folk. :)
Ha en fortsatt fin dag alle sammen!
